I denne tiden var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna konfrontasjoner.
I år 9 e.Kr. ble en stor romersk hærstyrke lurt i et bakhold av et forbund av germanske stammer i Teutoburgerskogen i Niedersachsen i Nord-Tyskland. Slaget varte i tre dager og ble et blodbad hvor tre romerske legioner og deres hjelpetropper, noe som tilsvarte omkring 30 000 mann og en tredel av Romerrikets samlede militære styrker, drept. Romerne måtte trekke seg tilbake. De ga opp å holde grensen langs Elben, og Romerrikets yttergrense mot nord ble etablert og befestet langs Rhinen og Donau.
Slaget endret romernes politikken overfor germanerne. Istedenfor militære fremstøt satset romerne på politiske og diplomatiske løsninger, og de utnyttet motsetningsforhold mellom ulike grupperinger blant germanerne.
Romervennlige germanske ledere mottok sjenerøse gaver, politisk og økonomisk støtte og iblant militær hjelp, i bytte mot at de tjente Romerrikets interesser.
Den viktigste kontakten mellom romere og germanere var handel og gaveutveksling, i tillegg til personlige vennskap, allianser og lojalitet mellom ledere. I de romerske provinsene ble det masseprodusert en lang rekke ting ment for et kommersielt marked. germanerne byttet gjerne til seg både vin og en lang rekke hverdagsgjenstander blant annet mot ulike landbruksprodukter, pels og rav.

Lenger vekk fra Romerrikets grenser var de romerske gjenstandene hovedsakelig kostbare prestisjegjenstander av bronse og glass, særlig drikkeserviser. Sannsynligvis var de personlige gaver ervervet gjennom allianser og nettverk, ikke handelsvarer.
Det virker som det var romersk sedvane å gi diplomatiske gaver til fremmede ledere, da særlig i form av sølvkar. Forekomsten av slike sølvbegre finnes over store deler av det germanske området. I tillegg til disse gavene skal det ha foregått regelrette byttehandler/profitthandler mellom romere og germanere i grensesonen. Det virker som germanerne selv var viktige for den videre spredningen av de romerske gjenstandene nordover til Skandinavia.
Germanerne spredte luksusgjenstandene nordover gjennom en målrettet og velorganisert handel. De romerske gjenstandene en finner i Norge kom sannsynligvis gjennom Danmark, hvor slike finnes allerede fra slutten av førromersk jernalder.
Overrekkelsen i gavehandel var ofte seremoniell, der begge parter måtte gi. Gavene, som var prestisjegjenstander, skapte sosiale forbindelser og forpliktelser.